Lena Marie

Det er på tide å innse at jeg ikke lenger har behovet eller evnen til å formidle ting like bra med ord som jeg hadde tidligere. Jeg har mistet mye av lysten og mye motivasjon til å skrive. Noe fordi jeg får ekstremt dårlige tilbakemeldinger på norsk-stilene mine, samme hva jeg gjør. Å gå fra femmer-elev til treer-elev i norsk på grunn av lærere som kun har sansen for gramatikk, struktur og oppgavetekster istedet for språklige virkemidler og spennende innhold er ikke kult.Men aller mest fordi jeg ikke lenger vil dele hele livet mitt på en blogg.

Jeg har vært inne på tanken om å slette bloggen flere ganger, flere ganger har jeg trodd at tiden var inne, men jeg har ikke klart å gjøre det. Jeg får meg ikke til å slette noe jeg har brukt så mye tid og energi på. Samtidig har jeg lyst til å dele bildene jeg til tider tar. Kanskje jeg rett og slett skal gjøre om bloggen til en bildeblogg? Hvem vet? Jeg er i hvertfall sikker på en ting. Jeg kommer ikke til å ha et behov for å fortelle dere historien om ting jeg opplever.  Behovet er rett og slett ikke tilstede.

Da jeg ryddet i bildemappene mine her en dag kom jeg over noe bloggrelatert som gjorde meg stolt.
Dette:

Side2blogg har faktisk "anbefalt" et av mine innlegg. Noe med mening som faktisk jeg har skrevet. Jeg har faktisk hatt opp mot 50-60 kommentarer daglig i perioder og tanken på at så mange mennesker har lest alt våset jeg har klart å trykke frem på tastaturet er litt skremmende. Men selvfølgelig, jeg har tatt opp viktige temer og ting som har vært dagsaktuelle også. Helt på jordet har jeg faktisk ikke vært. Håper jeg....

Nok en gang har jeg tatt et dypdykk i arkivet mitt, for å mimre litt og for å oppsummere for meg selv hva jeg egentlig har drevet med all denne tiden jeg har sittet foran dataskjermen. Det har både jeg og mange andre lurt på. Men nå har jeg skjønt det. Jeg har rett og slett jobbet med meg selv. Jeg har blitt mer voksen, åpen og fått et bedre selvbilde. Jeg har forandret meg så mye som person siden jeg begynte å blogge at jeg nesten tror vi er to forskjellige jenter som har skrevet denne bloggen. Men det er det altså ikke. Alt er visst skrevet av meg. Selv de setningene der det står "Hvorfor er akkurat jeg så feit? Ett blikk i speilet gjør meg ikke glad. Jeg ser rett og slett at jeg er verken spesielt pen, tynn eller attraktiv." Ca. ett år og tjue kilo senere skrev jeg "Jeg har så utrolig mye skyld i at jeg sitter her i dag, livredd for at min 57 kilo tunge kropp skal bli tyngre." Glad begge perioder er lagt bak meg. Jeg veier kanskje mer enn 57kg, men jeg er ihvertfall meg selv, jeg er glad og jeg er frisk (om man ser bortifra nakkeslengen jeg fikk på mandag og forkjølelsen jeg ikke blir kvitt da, såklart.. Haha). Poenget mitt er ihvertfall at jeg har vokst av å blogge. Det å skrive ned tingene jeg tenker og opplevelsene jeg har hatt har gjort at jeg kjenner meg selv som person mye bedre enn jeg gjorde da jeg begynte å blogge. Nå skal ikke jeg påstå at man kjenner seg så veldig godt som tiendeklassing, men kombinasjonen av skrivingen og det å bli eldre har bidratt til at jeg er den jenta jeg er i dag.

At jenta på dette bildet som er klipt ut av en youtubefilm er meg var det mange som ikke ville tro på, ei jente foreslo til og med Britney Spears da jeg kjørte igang en uoffisiell gjettekonkurranse om hvem den lubne jenta var.

Kan ikke tro at jeg har vært så ærlig på internett! Men likevel er det godt å se tilbake på det nå, kjenne at jeg har kommet meg videre. Det at jeg får klump i halsen og tårer bak øyelokkene når jeg leser innlegg om vonde ting får meg til å innse at minnene eksisterer, men jeg har fått det ut av hodet og tenker ikke noe særlig på det lenger.
Ellers har jeg blitt noe sjokkert over hvor mange innlegg jeg egentlig har skrevet som ikke har noen mening overhodet. Men en ting er sikkert, jeg har ihvertfall ikke lagt for mange fingre imellom når jeg har ønsket å fortelle noe! Det er fint å ha noe å se tilbake på, tekster å lese som motiverer meg, tekster som får meg til å huske ting jeg nesten hadde glemt og bilder som får meg til å le høyt.

Så det var det! Slik ser jeg ut i dag, eller ikke i dag, for jeg har ikke sminket meg og har heller ikke på meg kjole. Men jeg har brunt hår, jeg veier verken nærmere 80 eller under 60 kilo, men jeg er stort sett fornøyd med livet og det er faktisk det aller viktigste. Det har jeg lært av meg selv.

Takk til dere som en gang leste denne bloggen og takk for at dere motiverte meg til å forsette med bloggingen lenge nok til at jeg ble kjent med meg selv på en helt annen måte enn jeg hadde blitt uten blogging.

I forrige uke skrev jeg heldagsoppgave om nettvett og personvern. I dag var jeg så dum og googlet meg selv og fant blant annet ut at blogginnleggene mine også dukker opp på Bloglovin', hvor jeg faktisk ikke en gang har bruker. Dette henger ikke på greip. Uansett. Det var ikke dette jeg tok til tastene for å skrive om. Jeg skulle formidle noe helt annet. Men selvfølgelig glemte jeg det i samme sekund som jeg logget meg inn. Skjønner ikke helt hvorfor jeg fortsatt har bloggen egentlig. Men jeg liker å se tilbake på enkelte ting og le, kanskje gråte litt og bli glad - for at jeg har forandret meg. Merkelig det der. Har lagt så mye tid og arbeid i denne bloggen og nå er det en ting jeg knapt bryr meg om. Tenker på det noen ganger når jeg har giddet å sette av mer enn femten minutter i sminking og kanskje gjort noe annet med håret enn å vaske det. Men det er bare fordi jeg kommer på tanken av de utallige gangene jeg har tvunget noen til å ta bilder av antrekket mitt så jeg kan vise verden at jeg er 165cm lang, har litt for mye fett rundt hoftene og liker å kle meg som alle andre. Og der rakket jeg ned på meg selv igjen. Jeg som akkurat har vridd hjernen min om på "positiv", funnet ut hva jeg skal bli og skjønt at det finnes mange mennesker rundt meg som bryr seg og som betyr noe for meg.  Hva er egentlig grunnen til å være trist og lei akkurat nå? Det går mot vår, russerevy og ikke minst.... Russetid!

Forvirret meg inn på Kremmerhuset her om dagen og klarer ikke gå derfra tomhendt... Skadet ikke da favorittsitatet mitt var skrevet på ett skilt. En liten påminnelse i hverdagen skader ikke!

Skyver alle bekymringer til side. Glemmer at armen min er betent og vondt. Glemmer at jeg er forvirret som en stakkars liten kylling. Ja, dere skjønner greia. Skal sette tenna i tapeten i kveld. Håper alle sammen får en fin lørdag!

Tanken på utdanning skremmer meg. Har ligget i senga lys våken nå, alt for mange kvelder på rad. 132 puzzles på puzzle games har blitt løst og alt for mange tanker har gått igjennom hodet mitt.
Hva skal jeg bli? Hva skal jeg studere? Hvor skal jeg studere? Hvor skal jeg bo? Hvorfor skal jeg starte på studier uten å vite hva jeg vil ende opp som?
Alt er bare en mølje av tanker og jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Å studere sosiologi har fristet litt, men så var det om jeg kommer til å trives med det da. Og om jeg vil bli noe som det kan brukes til. Og her kommer problemet med hva jeg skal bli inn i bildet igjen. At det skal være så vanskelig å velge en retning her i livet visste jeg ikke. Synes det er vanskelig nok å bestemme meg for hva slags pålegg jeg skal ha på brødskiva mi til tider. Okei, nei, utdanning og brødskiver kan ikke sammenlignes. Men uansett, det er så utrolig vanskelig. Ett friår er igrunn ikke så aktuelt det heller, for jobbmulighetene er små og sjansene for at jeg klarer å komme i gang igjen er like små. Og hva om jeg flytter for å studere og ender opp ensom og aleine? Hva om jeg ikke trives? Hva om noe går galt? Hvor skal dette tankespinnet ende? Skulle ønske noen kunne se inn i fremtiden min og fortelle meg eksakt hva det kom til å bli ut av meg. Hadde vært så mye enklere.


Andre som sliter med å bestemme seg?

Hver gang jeg stikker nesa innom bloggen kjenner jeg igrunn at det omtrent snurpes igjen i halsen og kroppen blir lammet. Jeg som en gang var så glad i å skrive har mistet alt som heter lyst, motivasjon og inspirasjon. Jeg orker knapt å tenke lenger enn til midten av mai. Etter russetid og eksamner, hva i alle dager skal jeg gjøre da??? Tror nok ikke denne bloggingen kommer til å bli prioritert noe særlig fremover... Men, ikke fortvil, du, som gjerne vil le av meg og mine opplevelser. Jeg har funnet veien til Twitter! Du finner meg her. (Jeg har tydeligvis ikke hengt med i svingene, for alle andre har hatt twitter i en evighet, jeg registrerte meg på tirsdag.. ops) Ellers jobber jeg med to fordypningsoppgaver, en analyse av bok, en valgfri oppgave i religion og ellers ganske lite. Men som dere kanskje forstår har det plutselig dukket opp en del oppgaver å gjyve løs på. Jeg som trodde alle hadde bløffa når de sa at tredjeklasse var vanskeligst.. Der tok jeg visst feil!

Her er ett bilde av meg. HEHE

De triste grå fargene, den mørke asfalten og de bare grenene er dekket av snø. Vakker hvit snø.

Håret mitt er krøllet i dag, huden min har fått smake sminke. Utenfor daler snøen ned. Jeg gruer meg til å sette meg i bilen og vende snuta mot Helgeroa etterpå. Men tanken på at jeg skal i koselig lag gjør kjøreturen litt bedre. Istad presterte jeg å skrive på facebook at jeg var glad jeg hadde "pikkdekk" på Lille blå, men det kan man godt kalle det, for ti minutter etterpå stod jeg bom fast i bunnen av en lang bakke. Det værste var vel at jeg ikke oppdaget feilstavelsen min før det hadde gått mellom tjue minutter og en halvtime. Jeg mente så klart piggdekk!!! Men vi har vel alle truffet feil taster og skapt helt feil ord, har vi ikke? Håper ikke jeg er aleine om det.... I dette øyeblikk manner jeg meg opp til å sope bilen min, skal se på storebror spille håndballkamp før jeg skal i bursdag. Noen som kan motivere meg litt til å gå ut i snøværet?

Om jeg skal være ærlig synes jeg ball er litt oppskrytt. Vi kler oss opp etter alle kunstens regler, sminker oss og steller håret. Alt for å sitte rundt ett bord å spise for å så trekke ned til ett utested der drinkene er overpriset og musikken er dårlig. Men ikke misforstå meg. Jeg hadde en fantastisk kveld i går. Det jeg husker ihvertfall. Finnes noen tomrom mellom vors og dansegulvet, men det er vel sånn det skal være? Nå ligger jeg som en slaktet gris i senga og slapper av. Det tar på å være på ball!






Hva gjorde du i går?

Da var sminken ferdig lagt, håret satt opp og kjolen på. Vinglasset er tomt og jeg er klar for å ta turen på russeball! Etter mye problemer på veien er jeg endelig klar. Enden på kjoleproblemet var at mamma ordnet en hurtigløsning og nå sitter kjolen som støpt. Dette er kvelden vi har sett frem til så alt for lenge, og nå er den her. Håper den lever opp til forventningene og at jeg ikke blir for sliten i føttene. 12 cm heler og en ankelskade er ingen god kombinasjon, men det går vel det også! Ha en fin kveld alle sammen, det skal jeg!


Noen andre som også har ball i år?

Da var vår tid kommet for å slippe navnet på russebilen! Navnet er Willy Wodka, "vi har alle sett filmen "Charlie og sjokoladefabrikken", og vet alle at Willy Wonka hadde en magisk og mystisk verden med mye moro! Slik har vi planlagt at vår russetid skal være! Vi skal ha det slik ingen andre har hatt det, i ekte Willy Wodka stil!" 
Om du vil kan du jo like oss her. Vi gleder oss ihvertfall masse til å være russ! Ellers er jeg nå i rute mot russeballet og nå gjenstår det egentlig bare å få kjolen til å sitte.. Her blir det fashiontaping på høyt plan. Den var bittelitt for liten, nå er den for stor! Hjelp...

Har prøvd å skrive dette innlegget fem ganger nå, men jeg tror rett og slett jeg har mistet teken på å skrive noe litt mer givende enn engelsklekser og meningsløse sms. Jeg skreiv om russeballet, og så plutselig skrev jeg om snøen som har kommet og så skrev jeg om bilen min som ikke har vifte/varme-apparat lenger. Noen som ser sammenhengen mellom disse tre tingene (?) , for det gjør ikke jeg... Ikke at jeg skjønner så veldig mye for tiden da egentlig. Russeballet er på lørdag. IIK, er jeg russ allerede? Jeg har ihvertfall ikke forberedt meg noe særlig tidligere, så tok bilen til pappa og la ut på handlerunde. Selvbruning, ekle løsnegler, strømper, sminke, vin og masse annet tull fikk bli med meg hjem igjen. Så nå er jeg nesten klar. Må bare få sydd ferdig kjolen min. Først var den for liten, nå er den for stor. Jeg går opp og ned i vekt som en forbanna jojo, ikke skjønner jeg hvorfor.... Ellers sliter jeg med å forstå leksene mine, holde meg våken gjennom kjedelige skoletimer og rare tanker. Argh, skulle ønske jeg kunne stoppe å tenke, har hørt det er en vanskelig greie det der, å stoppe tankene. Jeg klarte det nesten en gang, men når sant skal sies var dette under en yoga-time rett før jeg sovnet i favorittdelen min, avslapningen! Nei nei nei... Skjønner dere hva jeg mener? Nå begynte jeg plutselig å skrive om yoga. Er ikke trena på det her jeg lenger.. Kanskje jeg bare skal holde meg til bilder? haha.....

Andre som sliter med å ordlegge seg for tia?

by me

..... I would lie and say that you're not on my mind
But I go out and I sit down at a table set for two
and finally I'm forced to face the truth
No matter what I say, I'm not over you
Gavin DeGraw - Not over you

Denne sangen går på repeat når jeg er ute og kjører, den er så fin! Selvom den får meg til å tenke på kjærlighet, kan jeg ikke stoppe å høre på den. Kjærlighet er tatt for gitt.

Det var en lang natt, og det har vært en lang dag. Men nå har kvelden kommet igjen. Årets første søndagskveld skal jeg tilbringe i senga mi med en fantastisk bok. Mornings in Jenin. Har ikke kommet langt, men er nesten forelsket i boken allerede. Godt det finnes litt kjærlighet i livet mitt også! Håper alle hadde en heidundrendes feiring og er klare for å stå på i det nye året! Vet ikke om jeg kan si at jeg er så veldig klar for å være russ, fullføre videregående, studere og kanskje flytte hjemmefra, men det får gå som det går.. Godt nytt år da dere!

Ansiktet er sparklet, håret er satt opp og kjolen er på. Skal jeg fortsette? Nesa er tett, hodet dundrer og tærne mine er iskalde. Hvorfor har jeg blitt syk nå? I morges hadde jeg så feberøyne at jeg ikke orket å se meg i speilet en gang. Ouch. Leste meg opp på kjerrinråd før jeg la meg i går kveld, har testet sitron-te, antioksidanter, honning, nesespray, varme, avslapning, men nei, ingenting har hjulpet. Kjerringråd for å stoppe forkjølelse er bare tull gitt. Ut skal jeg da. Det er bare å finne ut hvor.. Meg i et nøtteskall, nyttårsaften er her og jeg vet så absolutt ikke hvor jeg skal hen. Men men... Det ordner seg vel det også! Håper alle sammen får en fin feiring i dag!

Hvordan skal du gå inn i det nye året?

Merkelig tanke, men en sen desemberkveld for tre år siden opprettet jeg denne bloggen. La oss mimre litt... Jeg hadde nettopp vært så dum at jeg begynte å snuse. Det var verdens undergang at gutten jeg likte klemte en annen jente. Jeg var betydelig rundere. Jeg hadde nesten akkurat opplevd min første ordentlige fest. Jeg var noe deprimert og en merkelig skrue. Eneste jeg visste om fremtiden var at jeg skulle fullføre tiendeklasse og begynne på videregående året etter. Jeg var ung, dum og naiv. Sistnevnte tror jeg egentlig ikke har endret seg noe særlig. Men det er utrolig hvor mye jeg har vokst på disse tre årene. Å lese gamle innlegg får meg til å hyle av fortvilelse og skrekk. Men også le litt. Det er fint å ha noe å se tilbake på når minnene begynner å blekne. Enkelte ting er kanskje ikke like verdt å huske som andre, men noe er så absolutt minneverdig. Nå ser jeg bare frem til ett nytt år, nye muligheter og forhåpentligvis blir jeg voksen nok til å finne ut hva jeg skal studere. Jeg må få rumpa mi ut av mamma og pappas sofa snart. Må bli voksen. Må begynne å leve. (Men jeg vil ikke!)

Første bildet jeg la ut av meg selv i 2008 vs. bursdagen min i 2011. wow

Har du blogget lenge?

På dager som denne vil jeg bare krype under dyna igjen og bli der. Været er grått og trist, det er jeg også.

Du vet at når du spiser potetgull og juleskum til nattmat imens du titter ned på mobilen din hvert tiende sekund at kvelden har være litt rar. I kveld har jeg kastet bort 200 kroner på å se på jenter med så korte skjørt at det blåser på indre strøk rope "voldtekt" om noen tar på dem. Jeg kastet bort penger for å "catche up" folk jeg egentlig aldri snakker med. Jeg kastet bort pengene på å danse til den dårligste musikken jeg har hørt. Hvorfor spiller dj'en så dårlig musikk at folk drar hjem? Hvorfor kle seg som en prostituert når man ikke har noen intensjoner om å i det hele tatt nærme seg en av det motsatte kjønn? Hjelp. Og så må vi ikke glemme at jeg kastet bort penger på å  sitte i en sofa for å vente på at han skulle komme. Dette trenger jeg kanskje ikke utdype på internett. Det burde vel ikke gjøres uansett hvor edru eller full jeg er. Bare for å understreke det, finnes jeg ikke full heller. For det var denne kvelden så absolutt ikke verdt. Nå skal jeg kose meg med juleskummet mitt imens jeg stirrer på bakgrunnsbildet på mobilen min. God natt.

FRUSTRERT OVER VERDEN.

Hva har du brukt første juledag til?

Huset er helt stille. Utenfor suser vinden fordi. Ingen fugler synger, ingen biler på veien, bare stillhet. Jeg titter på gavene jeg fikk i går. Den fine blenderen jeg fikk, den etterlengtede krølltanga og bøkene jeg har ventet på siden slutten av november. Endelig er de mine. Jeg kryper enda litt lenger inn i den nye pysjen min og krøller tærne i de herlige, myke kosesokkene jeg fikk av lillesøster. For en fin morgen! Det er første juledag og ingen planer er lagt. Eneste jeg vet er at jeg snart må få i meg en matbit før magen vrenger seg av sult. Jeg er ikke den som spiser mest på julaften, så var vel egentlig sulten da jeg krøyp til sengs før alle andre her i huset. Julen er kanskje ikke helt min greie, men koselig har jeg det iallefall. Håper alle får en fin dag i dag også!

Jeg skapte forresten halleluja-stemning på rommet mitt i går da jeg fant ut at julekjolen fra i fjor fortsatt passet! Hurraaa

Andre som nyter morgenstillheten?

Det er nå i disse tider at jeg lengter tilbake til barndommen. Jeg savner å ikke få sove på lille julaften fordi jeg gleder meg så til selveste dagen. Jeg savner å stå opp grytidlig for å få med meg julemorgen og spise meg kvalm på godteri uten å ha spist frokost. Jeg savner å mase om middag hele dagen. Jeg savner å løpe avgårde i skrekk når nissen står i døra. Jeg savner å klamre meg fast til morfaren min imens jeg tar imot en gave fra en tulling kledd i nissedrakt. Jeg savner at nesten halvparten av gavene under treet er leker til meg. Jeg savner å stå opp på første juledag, enda tidligere enn dagen før så jeg kan leke med gavene mine hele dagen.  Åh, jeg savner å være liten. Men, når sant skal sies står jeg tidlig opp hver eneste dag, og nissen er jeg fortsatt redd for, så alt er ikke forandret. Og nei, jeg tror ikke på nissen, men jeg hater alt som har med masker å gjøre. Var ute her om dagen, og selvfølgelig tok "nissen" turen innom. Har aldri følt meg så aleine og redd med flere hundre mennesker rundt meg. Så, helt voksen er jeg ikke, og det kommer jeg nok aldri til å bli. Nå ligger jeg som et slakt i senga etter en lang dag på jobb og et koselig familieselskap hos mine kjære besteforeldre. Julestemningen har egentlig forsvunnet litt, men det blir jo ikke bedre enn hva man gjør det til selv. Men, jeg vil ønske alle en riktig god jul!


Bare meg som savner å være liten nå i juletiden?

Prøvde å ringe julen inn på ett av byens få utesteder som til tider har 18-årsgrense i går kveld. Det har resultert i at ankelen min gjør sinnsykt vondt, føttene hyler etter hvile og ryggen er støl. Har aldri blitt kastet så mye frem og tilbake på ett dansegulv i hele mitt liv! Skal ikke være lett å være 165cm uten høye heler når man drar ut! Jeg forsvant jo i mengden.... Men, jeg hadde en sinnsykt bra kveld, og våknet fresh og opplagt i dag morges. Tips; ikke drikk så mye, du får det ikke noe morsommere! Haha. True story. Nå skal jeg pusle litt med småting her hjemme og nyte tanken på at det straks er jul! Åherre, jeg gleder meg så til å slappe av og kose meg med familien min!

Rettet ut håret i går også, følte meg ugjenkjennelig! Og så langt hår jeg har! Nå må det klippes...

Hva gjorde du i går?

For en herlig følelse å våkne opp tidlig, men vite at man ikke trenger å stå opp på lenge!
For en herlig følelse å se de skinnende lysene på juletreet være det eneste som lyser opp stua!
For en herlig følelse å se at det er rim så langt øyet kan se ut av vinduet!
For en herlig følelse å vite at det er fire dager igjen til jul og at jeg har ferie i to uker!

Andre som har en herlig følelse i kroppen?

Etter ei halv flaske med julebrus, innpakking av ni julegaver og pynting av juletreet har jeg julestemning! Det er en sensasjon! Endelig har jeg den gode følelsen av jul i magen. Mandag er siste skoledag og så skal jeg nyte en lang og god ferie (selvom jeg må jobbe litt...)

.. på julestemningen! I går kveld satt min kjære mor og jeg i to timer og laget julekort og vi er enda ikke ferdige. Men er koselig å ha noe å pusle litt med sammen! Jeg er vel egentlig ikke så veldig tolmodig av meg, men til tider er håndarbeid ganske interessant. Ellers har jeg fått lurt mamma til å la meg sette sammen juletreet (ja, vi har uekte, lillebror er allergisk.....) i løpet av uka. Hvor fornøyd pappa er med det veit jeg ikke, men jeg kan ikke feire jul uten julestemning når jeg egentlig ikke liker selve julaften, men alt som skjer før. Og ikke en gang alt som har skjedd før har gitt meg følelsen av jul. I går var jeg forresten hos legen og fikk kutta i litt hud. Så nå flyr jeg rundt med tre vonde sting på halsen. Merkelig følelse å kjenne at noe bokstavelig talt blir dratt igjennom huden uten at man kjenner noe smerte! Men smerten har jo kommet i ettertid da.. Så nå lever jeg på smertestillende i tillegg til vann, hostesaft, nesespray. Sunn livsstil!

Er vi ikke flinke?

Hva liker du best? Førjulstiden, selve julaften eller romjula?

Wow. Vi har allerede rukket å komme til tiende desember og jeg har ikke et snev av julestemning en gang! Ting som juleforestilling, bursdagsfeiring og snø pleier å få meg i den rette stemningen, men ingen av de tre tingene har klart det i år. Hva skal jeg gjøre? Okei. Verden går så absolutt ikke under fordi jeg ikke har julestemning da. Dumme meg. Nå ligger jeg som et slakt i senga etter nok en bursdagsfeiring, med masse mat, kaker og skravling. Skal bli deilig å sove nå. Får bare håpe jeg sover hele natta og ikke våknet av at jeg nesten blir kvalt av min egen hoste.. Nå begynner jeg å bli møkk lei av denne forkjølelsen. Hosteanfallene står i kø innimellom. Ikke særlig kult å springe ut av timen med tårene sprutende ut av øynene og hoste som en gal. Men men, det går vel over etterhvert! I morgen blir det jobb og så danseforestilling i Horten. Flinke danselæreren min har overtatt en egen danseskole og holder juleforestillinger! Gleder meg så til å se! Håper alle har hatt en fin lørdag og får en fin helg videre! Så titter jeg vel kanskje innom her etterhvert! :-)


Har du julestemning?

Helt siden den dagen jeg tok teoriprøven har jeg talt ned uker og dager til denne dagen. Dagen da jeg skulle kjøre opp! I lang tid har jeg gledet meg, men i går raste verden og jeg var så nervøs at jeg ikke kunne gjøre annet enn å gråte. Det ble ikke noe bedre da jeg dro opp rullgardina mi i morges og så at kong vinter har sluppet litt snø i Larvik.  Men jeg samlet meg sammen, tok til meg mot, og gjett hva? Nå sitter jeg her i sofaen (har sittet i bilen hele dagen) og smiler fra øre til øre. Jeg har lappen! Rett før klokken ti i dag morges parkere jeg på biltilsynet, fikk et ark i hånda og ble gratulert med bestått førerprøve. Sier det en gang til.... Jeg har lappen!!!!!!

I dag er jeg 18 år.. Skjønner det ikke helt, men jeg er visst "voksen". Ikke at jeg ser på meg selv som det, men jeg er visst myndig i dag. Såklart må det feires! Akkurat nå ligger jeg lys våken i senga og lytter til vinden imens jeg venter på at noen skal komme og vekke med med kaker og sang. Jeg har nemmelig fått streng beskjed om å ikke stå opp på egenhånd i dag... Det er enklere sagt enn gjort når det lengste jeg har sovet i det siste er halv ni! Ellers skal dagen inneholde bursdagslunsj med familien, nest siste danseforestilling og en fin kveld med herlige jenter etterfulgt av en tur ut. Må få mest mulig ut av dagen vet dere vel! Håper alle får en fin lørdag!

Lagde forresten dette bildet da jeg skulle invitere jentene til bursdag, er jeg ikke kreativ?

Når har du bursdag?

Bildene er tatt av Peder Torp Mathisen for Østlands Posten.
Ville bare vise dere hva jeg driver med i disse dager. Og ja, vi danser med grønne parykker!!!! Du kan tro jeg ble forbløffa da jeg så bilde av meg selv på forsiden av lokalavisa iført grønn parykk med det sløveste gliset ever. Ja, jeg er litt sliten. Men det er så absolutt verdt det!

Ett år siden sist. Det har gått ett år siden kroppen kilte av glede og smilet på munnen min var umulig å få bort. Det er ett år siden vi hadde juleforestilling med danseskolen, og nå er det tid for nye forestillinger. I dag har vi premiere, og jeg kan nesten ikke tro det! Tiden går utrolig fort! Til lørdag fyller jeg 18 år og snart er det jul. Oherre, jeg sliter så sykt med å få tiden til å strekke til.... Men når dans opptar tiden, så er det greit. Dette har jeg tross alt gjort siden jeg var tre år, så det er jo helt klart at det er noe jeg elsker å gjøre!
Dette er forresten meg sminket som klovn med bobleplastkostyme.. I'm sexy and I know it!!!

Driver du med noe du virkelig elsker?

Jeg har prøvd å skrive noe fornuftig i snart en time. Men alt jeg klarer å trykke frem er depressive tanker og meninger. Jeg er ikke lei meg en gang. Jeg er bare trøtt. Men jeg liker tydeligvis å få ut de innerste,dystreste tankene mine når jeg først tar meg tid til å skrive. Kanskje like greit at under halvparten av alt jeg skriver ser dagens lys. Nå ligger jeg på sofaen og nyter stillheten. Skal ikke på skolen igjen før klokka to. Veldig bra å ha første og siste økt annahver onsdag.. For en hjernedød ordning. Selvom jeg får den fine muligheten til å slappe av midt på dagen, eller, gjøre lekser........ Har ikke så mye tid fremover, så da ble det engelsklekser og sying av kostyme i denne lange pausen midt på dagen. I morgen starter øvelsene til danseforestillingen til danseskolen min for fullt. Tiden går så fort at jeg blir nesten redd. Snart er jeg 18, snart er jeg russ, snart skal jeg studere. Hjelp.

Jeg fant forresten denne utsprungende rosen i hagen min på mandag. Ikke bare vi som er forvirrede rundt de milde temperaturene...

Har du mye å gjøre fremover?

photo taken yesterday.

Her kommer historien om 3 jenter fra lille Larvik på tur i Oslo.
Etter noen timer på buss, en morsom omvisningstur på NRK og en alt for kjedelig omvisning på nasjonalgalleriet, skulle vi endelig sjekke inn på hotellet og slappe litt av. Men neida. Under bookingen hadde det skjedd en feil, istedet for fra onsdag til torsdag var det booket fra torsdag til fredag. Faen. Jeg tenkte så det knaket. Olivia begynte å bite negler og Susanne la armene i kryss. Men gutten bak skranken sa: "Ja, men det kan vi fikse..... Det er ingen ledige enkelt eller dobbeltrom...." Det knaker enda mer..... "Men, da oppgraderer jeg dere bare til en juniorsuite gratis jeg.." Suite sa du? Jada. Storthings-suiten som den så fint het. Med utsikt til Stortinget og deler av Karl Johan. Så da ble det lykke, avslapning, shopping og middag på kina restaurant før det var kosekveld på hotellrommet med besøk av to andre herlige jenter. Kanskje litt kjedelig å lese om alt jeg har gjort i detaljer, dere vil kanskje heller se bilder?? Mobilbilder såklart, for jeg gadd ikke å dra med meg speilrefleksen på tur når jeg pakket minimalt med ting. Selvfølgelig var veska mi betydelig tyngre (og umulig å lukke) da vi kom hjem.

Susanne og Olivia på NRK opplevelsessenter


Alfa <333


<33


Olivia prøvde seg på nyhetsopplesing, hun dubbet heller alle intervjuobjektene.. HAHA


Pene jenter <333


Lunsj på TGIF


Senga våår <3




Utsikten skadet ikke!

Og så møtte vi skjønner Lene Orvik på Jenny Skavlan lanseringen!!

Hva har du gjort i det siste?

Mørket har kommet, vinen er åpnet og jeg nyter livet. I dag har jeg blitt den stolte eier av en blå volkswagen polo. 
Åh, lykke. Etter mye leiting og to elendige prøvekjøringer har jeg endelig funnet gullet! Driver og funderer litt på navn. Føler den er en jente, men kan jo forsåvidt også være en gutt. Nå høres det ut som om jeg snakker om en unge, men bilen er mitt barn nå. Kan ikke vente til lappen! Snart burde jeg vel kanskje ta ett dypdykk i sminkepungen og få på meg noe annet enn joggedress, for jeg skal ut av huset allerede klokka 7. Men kom plutselig over bilder fra åpningen av kulturnatta. Jeg var lite heldig med bildene, litt fordi toppen var veldig kort og fordi jeg smiler så rart når jeg konsentrerer meg samtidig.. ARGH. Anyway, ville egentlig bare dele min glede med dere og ønske alle sammen en herlig lørdag!


Hva skal du i dag?

Etter noen lange, vonde dager er endelig helgen her. Uventede og triste ting har skjedd, men som alltid har det heldigvis roet seg lit ned igjen. Det ligger jo hele tiden i bakhodet og lurer, men jeg klarer i det minste å tenke på andre ting innimellom. Nå ligger jeg fortsatt i senga under den varme dyna mi. På tv-bordet og på bildehylla har jeg tent telys. Det er så koselig. En veldig fin start på noe som kommer til å bli en alt for lang dag. Om ikke lenge må jeg sprette opp og stelle meg. Scenesminke skal på, sammen med en kløende glittertopp og en alt for stram hestehale. Snart skal jeg danse i byens kulturhus. Det er nemmelig kulturnatt og vi har vært så heldige å få lov å være med på å åpne hele arrangementet med hip hop klassen min! Som alltid er jeg småredd for å glemme dansen, men sommerfuglene har inntatt magen, så jeg regner med at det i det minste blir gøy! Etter det har jeg forhåpentligvis krefter nok til å se på en potensiell bil og rocke dansefoten når mørket gjør sitt frembrudd. Må utnytte dagene maks nå, fremover har jeg så mye å gjøre at jeg ikke har helt styr på alt. Russe revy-øvinger, danse-øvinger, 2 Osloturer, legebesøk, danseforestillinger, bursdag, oppkjøring, feiringer, jul, nyttår og masse jobb! Men jeg kan ikke si at jeg gruer meg til å ha mye å gjøre. Det er deilig å vite at jeg har planer, for en gangs skyld.


Har du lagt mange planer fremover?

Dette innlegget er ikke skrevet nå nettopp. Det er skrevet en sen kveld. Samme kvelden vi endelig fikk tilbake gatelysene etter nesten fire uker uten, forresten. Faen heller, turte ikke å gå ut jeg! Men nok om det. Denne kvelden, ja da dette ble skrevet, lå jeg og tenkte. På fremtiden. Faen jeg hater fremtiden! Ordet får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. Magen vrenger seg som en skitten halvsokk og øynene mine blir nesten fylt med tårer. Tanken på at jeg snart er ferdig med tretten års skolegang gjør meg ikke glad, egentlig, gjør den meg bare trist. Alt som er trygt og godt forsvinner. Jeg må mest sannsynlig ut av redet mitt, bort fra denne senga jeg ligger i akkurat nå og ut i den store verden. Ånei. Klumpen i halsen vokser skremmende fort... Tanken på at ingenting noen gang kommer til å bli det samme, nok en gang, gjør så jeg får lyst til å hyle av fortvilelse. Den usikkerheten jeg en gang følte ovenfor meg selv har så absolutt kommet tilbake. Det går ikke en dag uten at jeg ser meg selv i speilet og tenker negativt. Ikke en eneste gang i løpet av dagen føler jeg meg fin. Jeg vil helst ikke si noe blant folk, jeg holder meg helst unna store grupper og samtaler. Jeg vil bare gjemme meg bort og forsvinne. Jeg vil ikke bli voksen, stå på egne bein og velge hvilken retning livet mitt skal ta. Jeg vil bare være her. Være meg. Være trygg.


Hva tenker du om fremtiden?

At jeg har hatt mye å gjøre de siste dagene og at jeg har veldig mye å gjøre fremover er ingen hemmelighet. Fremover blir det mye dans, lekser, jobb og lite tid til surr. Juleforestillingene nærmer seg med stormskritt og dansene mine må sitte som skudd. Forsåvidt er det ikke bare på juleforestillingen jeg skal opptre i nærmeste fremtid, det er også kulturnatta som er allerede på lørdag. Det er med litt skrekkblandet fryd, da hip hop partiet mitt skal være med på å åpne hele kulturnatten! Det forklarer vel kanskje også hvorfor jeg har andre ting å fokusere på fremover enn skriving. Selvom jeg gjerne skulle ønske jeg ville og var villig til å utvikle meg er jeg ikke så sikker lenger. Dette, som dere leser nå, har jeg for eksempel brukt ulovlig lang tid på å skrive. Litt fordi jeg spionerte på den småkjekke leieboeren til naboen min, men mest fordi jeg rett og slett sliter med å formulere meg riktig. Jeg har ikke peiling på hva som har skjedd, men motivasjonen er helt borte. Føler ikke at skrivingen er til noe annen nytte enn at jeg får ut mye av det jeg har på hjertet. Jeg er den eneste som setter pris på det og ingen bryr seg om hva en sur jente på 17, snart 18 år skriver om. Jo, noen ganger, når de trykker kommentarene mine fra debatter på lokalavisas nettside i avisa. Men ellers, aldri. Forsåvidt trykker de ikke hvor gammel jeg er ved navnet mitt, så det teller vel egentlig ikke. Jeg kunne vært førti, eller nærmere åtti for den saks skyld. No one knows. Ellers har jeg begynt å skjønne hva som feiler meg, jeg er kronisk negativ. Så om du vil ha en venn som er blid to av tjuefire timer i døgnet, ta kontakt. Neida. Tulla. Jeg har faktisk dager der jeg ikke vet hva som går av meg, fordi jeg er så glad... I dag er ikke en sånn dag, bare så dere vet det. Håper alle gjør som de vil til enhver tid! Det er det jeg prøver på. Snakkes kanskje snart. Koz og klemz <333

slik ser jeg ut nå forresten.. hakke ettervekst lenger!!

Har du mye å gjøre fremover?

Jeg skal ikke fortelle dere hva jeg har gjort de to siste dagene og hvorfor jeg ikke har blogget. Det er ikke noe særlig å fortelle, men poenget mitt er at jeg ikke vil fortelle hele verden hvordan jeg har det akkurat nå. Selvom jeg gjerne skulle skreket det ut og funnet en som virkelig brydde seg, så gjør jeg det ikke. Det er på tide å innese at det å bli voksen handler i stor grad om nedturer og ikke så mange oppturer som kanskje barndommen hadde å by på. Skrivelysten min er igrunn forduftet sammen med inspirasjonen min og det eneste jeg har skrevet de siste dagene er meningsløse sms og en innleveringsoppgave i religion. Sistnevnte har jeg ikke en gang har fått gjort ferdig fordi skrivesperren la seg som et teppe over meg. Når jeg tenker meg om burde jeg kanskje ikke en gang tenke på å bli journalist, skrive hver dag, tenk så lite jobb jeg hadde fått gjort de dagene der jeg rullgardina ufrivillig er trukket ned! Det jeg prøver å si, eller ihvertfall skulle si, er at mine dager som fast blogger med meningsløse innlegg om skole, dans, festligheter og nye klær er talte. Igrunn har det hele tapt seg ganske det siste året, og jeg synes ikke det er verdt det å legge mye tid og energi i noe jeg egentlig ikke har motivasjon til å gjøre. Så, kanskje vi snakkes i mårra, om en uke eller rett før bursdagen min.. Det er ikke siste gang dere hører fra meg, men når neste gang er, vet verken du eller jeg..

Skrivelysten er vel ikke egentlig helt til stede. Igrunn, om jeg skal være helt ærlig, er ikke lysten til å gjøre noe særlig til stede. Jeg har blitt kvitt omgangssyken, men nå har jeg istedet fått en grusom og intens hodepine som ga meg både kvalme og litt små uklart syn. Derfor var det veldig deilig å komme hjem fra skolen, legge meg på sofaen med nevøen min oppå meg. Han så på "hiv hoi", tante sov. For en sinnsykt god barnepike jeg er! (ikke for å skryte, men jeg er faktisk det..) I morgen er det endelig fredag, og jeg klarer ikke å bestemme meg for om.. Okei, her hadde jeg skrevet noe sinnsykt teit, som ikke en gang jeg vil poste. Dere hadde trodd jeg er gal. Noe jeg egentlig er. Ugh. Ser meg selv i speilet nå.. Så utrolig stygg jeg er for tiden. Kvisene tyter frem som knopper på en busk sent i april. Aldri har jeg hatt så blå ringer under øynene og ikke siden slutten av ungdomsskolen har jeg følt meg så utilpass i kroppen min. Skulle ønske jeg hadde energi og lyst til å gjøre noe.. Jeg vil trene. Jeg vil spise sunt. Jeg vil har det gøy. Jeg vil være glad. Men ingen av disse tingene kommer nok til å skje sånn over natta. Jeg er så sliten....


Hvordan har du det akkurat nå?

Okei, bare nesten.. Sitter faktisk i sofaen. Men det er igrunn hardt å komme tilbake i oppsatt stilling og innse at de to dagene jeg har tilbragt på sofaen har gjort at jeg har kortere tid enn hva jeg kunne hatt til å fullføre innleveringene jeg har i neste uke. Har stirret på det blanke word-dokumentet alt for lenge nå. God Morgen Norge er igrunn mye mer interessant. Ihvertfall når en av favorittgruppene barndommen er på tv. Hallo, hvem kan la være å dra på smilebåndet og ta en dans når Aquahits strømmer ut av tv-en? Men det lønner seg ikke da, med tanke på at jeg skal skrive 2 til 3 sider om frelse innenfor hinduisme og buddhisme. Da var det vel egentlig bare å sette i gang da.. Har resten av dagen fri fra skolen, så disse timene burde brukes flittig!


Har du lekser du aldri kommer i gang med?